Hjelper det egentlig å ta igjen søvn?

Does Catching Up on Sleep Actually Work?

Hjelper det å sove ekstra i helgen for å motvirke effektene av søvnmangel i løpet av uken? Få den siste informasjonen om effekten av å sove lenge i helgene, og oppdag hvordan du kan optimalisere søvnplanen din.

«Vet du hva du trenger? En god langhelgesøvn.» Det har vi alle hørt før, ikke sant? Å ta igjen søvn i helgen er standardrådet for folk som ikke får nok søvn i løpet av arbeidsuken. Men gjør det noen nytte? Ny forskning tyder på at det å sove mer i helgene kanskje ikke er den kuren mot søvnmangel vi tidligere trodde det var. Så la oss se på bevisene…

Finnes det noen bevis for at du kan «ta igjen» søvnen din?

Inntil nylig var det bred støtte for ideen om at det å sove lenge i helgene kunne hjelpe deg med å ta igjen kortere søvnperioder i løpet av uken. For eksempel fant en studie publisert i Journal of Sleep Research – basert på data samlet inn i Sverige i 1997 – at personer som bare sov noen få timer i løpet av uken, men lenger i helgene, ikke hadde økt risiko for dødelighet sammenlignet med dem som konsekvent sov seks til syv timer per natt. Dette kan tyde på at innhenting av søvn kan være en effektiv måte å redusere søvngjelden din på. Greit, så hva har endret seg? Jo, en ny studie fra Current Biology har bestridt disse påstandene og hevder at dødelighet ikke er den eneste viktige faktoren; det er også avgjørende å se på helseeffekten. Under studien ble deltakerne delt inn i to grupper: én hadde begrenset søvn gjennom hele studien, mens den andre fikk sove lenge i helgene. Resultatene for de to gruppene var imidlertid nesten identiske. Begge gikk opp i vekt, snacket mer om natten og viste tegn på redusert metabolsk helse. Selv om helgeinnsovingsgruppen innledningsvis så noen fordeler, var de kortvarige, og midtveis i neste uke var stoffskiftet deres like forstyrret som det ville vært hvis de ikke hadde sovet lenge. I noen tilfeller hadde helgeinnsovingsgruppen faktisk dårligere resultater, inkludert et markant større fall i insulinfølsomhet. Konklusjonen er at det å veksle mellom å sove for mye og for lite kan gjøre alvorlig skade på lang sikt, og trolig ikke bidrar til å kompensere for søvnmangel.

Hvordan henger «sosial jetlag» sammen med alt dette?

Greit, her er saken. Mange holder seg oppe sent på fredager og lørdager, men rettferdiggjør det overfor seg selv fordi de vet at de skal sove lenger neste morgen. Denne typen atferd kan imidlertid være svært skadelig for kroppens indre klokke. Noen av hovedeffektene inkluderer irritabelt humør, kronisk tretthet, dårlig søvnkvalitet og økt risiko for hjertesykdom. Sosial jetlag er navnet vi gir til denne typen skade, hovedsakelig fordi bivirkningene ligner på jetlag, men også fordi det vanligvis skyldes at folk fester eller sosialiserer om natten! Tenk på det. Vi lever i realiteten livene våre i to forskjellige tidssoner: tidssonen som håndheves av arbeid, og tidssonen som håndheves av våre sosiale forpliktelser. Det tar tid for kroppen å tilpasse seg ulike tidssoner, og hvis du konstant forskyver søvntidspunktet ditt, vil det ha en betydelig effekt på kroppens døgnrytme. Selv om mange vil si at løsningen på sosial jetlag er veldig enkel – ikke sov lenge i helgene – er det mye mer sannsynlig at vi bare trenger å lytte litt mer til kroppens naturlige oppvåkningstidspunkt. Mer søvn gjennom uken vil ha mye større effekt enn å bare kutte ut ekstra helgesøvn fullstendig.

Hva er konklusjonen?

Ser man på den nyeste forskningen, virker det som om det å sove lenge i helgene gjør svært lite for å betale ned søvngjelden din. Og hvis det er tilfellet, finnes det bare én løsning: begynn å opprettholde et regelmessig søvnmønster gjennom hele arbeidsuken og sørg for at du sover mer hver natt enn du vanligvis gjør. Det er sannsynligvis ingenting galt med å ta igjen søvn gjennom helgesøvn av og til, men du bør kanskje ikke gjøre det til en vane.