Kan krabbeøvelser være den fantastiske helkroppstreningen du har lett etter? Les videre for å finne ut mer om effekten av krabbing, og sjekk ut noen av våre favoritteksempler, fra bjørnekrabbeøvelser til firfinskrabbing.
De siste par årene har treningsfagfolk viet mye oppmerksomhet til krabbing, og det finnes mye som tyder på at krabbebaserte øvelser i treningsrutinen kan gi betydelige helsefordeler. Og før du spør – nei, det er ikke en annen betydning av «krabbing» du ikke kjenner til. Når vi sier «krabbe», mener vi å krabbe som et spedbarn! Få en innføring i helsefordelene ved krabbing, samt et par av våre favorittøvelser.
Hvordan kan krabbing styrke den fysiske helsen din?
Det er viktig å huske at krabbing er en ekte helkroppsøvelse, noe som betyr at den engasjerer et bredt spekter av muskelgrupper. Fra quadriceps, setemusklene og leggene til bukmusklene, hoftene og skulderbeltet – krabbeøvelser toner hele kroppen. I tillegg sies krabbing å være grunnlaget for gangmønsteret ditt, noe som betyr at det knytter hele kroppen sammen og øker koordinasjonen og den kinestetiske bevisstheten din i prosessen. Det finnes også andre fysiske fordeler, ettersom krabbeøvelser er knyttet til forbedret kjernemuskelstabilitet og fleksibilitet. Når du krabber på hender og knær, får kjernemusklene en god trening, mens det å bevege seg på håndflatene og knærne hjelper deg med å balansere og stabilisere kroppen mer effektivt. Dette kan ha en rekke helsefordeler, men kanskje viktigst av alt kan det bidra til å redusere sjansen for skader. Bortsett fra de fysiske fordelene ved krabbing har det også vært antydet at krabbing kan bidra til å omprogrammere sentralnervesystemet (CNS). Ideen er at krabbing er en slags «tilbakestillingsknapp». Det tvinger kroppen til å synkronisere koordinasjon, bevegelse og refleksiv stabilitet. Videre har det vært rapporter om at krabbing kan ha en gunstig effekt på corpus callosum, som er veien som kobler de to hjernehalvdelene.
Hva taler mot krabbing?
En av de viktigste bekymringene er mangelen på vitenskapelig dokumentasjon for ideen om at krabbing hjelper til med å tilbakestille sentralnervesystemet, ettersom dette ikke er et område med omfattende forskning. I tillegg er det potensial for knesmerter, samt muligheten for at krabbeøvelser kan forverre eksisterende skulder-, håndledd- eller nakkeproblemer. Konklusjonen: det virker klart at krabbing kan ha store helsefordeler, men det er viktig at de ikke overdrives.
Krabbeøvelser å prøve hjemme
Har du lyst til å legge til krabbing i neste treningsøkt? Det finnes mange ulike krabbeøvelser å begynne med, og siden de er så enkle, trenger du ikke engang å dra på treningssenteret for å høste fordelene. Husk bare å snakke med legen din før du gjør store endringer i treningsregimet ditt!
- Bjørnekrabbetrening: Dynamisk og utfordrende er bjørnekrabbeøvelser de typiske krabbeøvelsene. Bare bøy deg ned med hendene i skulderbreddes avstand, løft hoftene i luften og krabbe fremover, og flytt lemmene så langt fremover som mulig. Gjør deretter det samme for den andre siden.
- Leopardkrabbetrening: Ideell for å øke kjernemuskelstabilitet og koordinasjon kan leopardkrabbeøvelser brukes som oppvarming eller som en del av hovedtreningen. Hvordan fungerer de? Enkelt. Start i armhevingsposisjon, hold ryggraden nøytral og spenn kjernemusklene mens du beveger deg fremover.
- Firfinskrabbetrening: Litt mer komplisert å utføre er firfinskrabbeøvelser et godt valg for den erfarne krabberen. Det finnes mange ulike varianter å prøve, men for en grunnleggende firfinskrabbing holder du begge hendene på gulvet før du sakte beveger kneet til hoftehøyde og plasserer fotballen på gulvet. Senk deg deretter ned slik at brystet svever ca. 5 cm fra gulvet, før du returnerer til startposisjonen.
Så, hva er saken? Bør du virkelig bli gal etter krabbeøvelser? Det er mange grunner til å være optimistisk, og siden krabbing er så enkelt å legge til i treningsrutinen og ikke krever noe spesialutstyr, hvorfor ikke prøve det selv?